Juventus Norge — Norsk supporterside for Juventus F.C » Forsiden

El Gaucho

Det er tydeligvis tiden for å ta farvel med gamle helter. Camo har vært en fantastisk spiller for Bianconeri de siste åtte årene. Han ankom som relativt anonym argentiner og drar nå til Stuttgart som italiensk verdensmester og levende legende. Det er ingen tvil om at tiden i Juventus har vært bra, ikke bare for gutten, men for tilhengerne også.

Før han kom seg til Torino og italiensk fotballs vugge, hadde Camoranesi en rotete karriere. Han startet i Aldosivi i Argentina som 18-åring før han dro til Mexico og Santos Laguna hvor han vant serien. Etter et år i Mexico bar det til Uruguay og Montevideo Wanderers i et øyeblikk før han dro til Banfield i hjemlandet. En god sesong der gjorde at Cruz Azul i Mexico hentet El Cholo tilbake dit. To gode år og en andreplass i serien etter var det endelig klart for en Europatur. Han dro til Romeo & Julies Verona, hvor han spilte med folk som Mutu og Gilardino. Likevel klarte de å rykke ned i 2002 og da var Moggi og Lippi fort på banen. Camoranesi ble til slutt hentet for €8,5 millioner og spilte seg rett inn i førsteelleveren.

Siden den gang har man aldri trengt noen andre på høyresiden. Den lille oriundo har tatt seg av den kanten på forbilledlig vis, når han ikke har pådratt seg ett av sine fem røde kort, som oftest for håpløse nedsparkinger. Mauro har alltid spilt med hjertet og latt følelsene styre, noe som har gitt oss noe av de mest fantastiske dribleriene siden Maradona, men også disse utbruddene. Likevel, fem røde på åtte år er ikke så verst. Etter 288 kamper, 32 mål og 70 målgivende pasninger er det altså over.

I likhet med Trezeguet virket det som om at El Gaucho skulle forlate den gamle damen etter Calciopoli. Han ville vekk, men klubben ville ikke la han dra. Som den hedersmannen han er uttalte han dermed i september 2006 at han var fornøyd med å bli i klubben og kom ikke til å ønske seg bort. Før Calciopoli var Camoranesi en av de mange stjernene i klubben og ble ofte oversett når man skulle dele ut hyllester. Etter skandalen ble han med ett en av de viktigste spillerne. Han har kanskje vært den aller beste spilleren i klubben siden degraderingen og har båret mye av de kreative ansvaret.

Det som kjennetegner Stuttgarts nyerverving er den slepne teknikken, evnen til å gli forbi spillere på en måte som gjør at det ser såre enkelt ut. Det er mye Maradona i Camoranesi, og selv om han ikke har fått den anerkjennelsen blant andre enn Juventini, som han fortjener er det ingen tvil om at den godeste Mauro har spilt seg inn i alle Juventustilhengeres hjerter.

Selv om han er født og oppvokst i Argentina valgte Camoranesi å spille internasjonal fotball for Italia. Etter litt veiledning hos Moggi og Lippi ble han “italiener” og hentet inn i den italienske troppen i februar 2003. Siden den gang har det blitt 55 landskamper, fem mål og ett verdensmesterskap. I Juve har han vært med på å tape Champions Leaguefinalen i 2003, komme på andreplass i Serie A i 2009 og vinne Serie A i 2003, 2005 og 2006, samt Serie B i 2007.

En ting som har kjennetegnet Camoranesi og hans opptredener i sort og hvitt er hans evne til å gjøre andre gode. Selv i den “uslåelige” perioden med Capello som sjef var det Zebina som var ansvarlig for det defensive på høyresiden, med Camoranesi foran seg så franskmannen til tider trygg og god ut. Det er ingen liten bedrift! Slikt er noe man kunne trengt i framtiden med relativt ujevne forsvarere.

Forza El Gaucho!